Instagram utfordres av nytt innholdsmedium

Reading Time: 2 minutes

Instagram har den siste tiden fått kritikk for å ha endret algoritmene sine. Er Vero’s plutselige popularitet en motreaksjon på dette? 

Jeg kan huske tilbake til da Instagram var helt nytt, og jeg trodde at appen kun var for redigering av bilder. Lite visste jeg at dette skulle bli den nye store plattformen for sosialt nettverk og bildedeling. Det er mye som har skjedd i sosiale-medier-verden siden dette. Instagram har lagt om sin strategi når det gjelder bruk av algoritmer, og dette faller ikke i god jord hos alle. Det som for mange har vært en tjeneste for å følge venner, bekjente og såkalte influencers har i følge Sproutsocial.no blitt en tjeneste som filtrerer nyhetsfeeden slik at 70% av innholdet som legges ut aldri blir sett.

Vero kan bli en reell konkurrent
Med Instagrams store nettverk av følgere og influencere kan tjenesten tilsynelatende virke uerstattelig. Dermed er det er lett å anta at misnøyen som brer seg i Instagramsamfunnet snarlig vil avta, men skal en tro spekulasjonene kan Vero være en større trussel enn man i utgangspunktet forventet. Den nye sosiale tjenesten utfordrer bildedelingsgiganten ved å ha en motsatt forretningsmodell uten annonser, samt at innlegg skal komme ufiltrert i kronologisk rekkefølge. I tillegg til dette har Vero funksjoner utover bilde- og videodeling som gjør at du kan legge ut musikken du hører på, bøker du leser og andre lenker du vil dele med dine følgere. På noen måter kan en si at Vero er det Instagram en gang var, bare med funksjoner som vil tilrettelegge for en annen type deling blant de som bruker appen.

Fallgruvene er store
Selv om Vero har eksistert et par år uten å være en reell konkurrent, har appen på kort tid klatret på  App Store sine lister over mest populære sosiale nettverk-apper og ligger for tiden på topp 10. Dette kan sees i sammenheng med Instagram sin endring av algoritmer, og virker på flere måter som en reaksjon fra forbrukerens side på at det ikke lenger er de som sitter i førersetet. Vero’s plutselige vekst kan med andre ord være et resultat av forbrukernes forsøk på å ta makten tilbake. Om dette er noe som vil vedvare tror jeg avhenger av hvordan Vero velger å drive appen videre. I utgangspunktet skal de etterhvert ta betalt for appen. Dette kan bli deres største utfordring. Når en tjeneste som tidligere har vært gratis begynner å ta betaling for nedlastningen kan det øke antallet nedlastninger  i en periode, men hva skjer når resten av nedlasterne må betale?

Viktigheten av nettverkseffekter 
Nettverkseffekter er en viktig del av det å drive en sosial plattform, og uten disse vil jeg tro at det kan bli nærmest umulig å ta opp kampen mot Instagram.

Innholdsmarkedsføring – en balanse mellom reklame og journalistikk

Reading Time: 2 minutes

 

Dårlig økonomi og digitalisering presser mediehusene til å tenke nytt, men det svake skillet mellom innholdsmarkedsføring og journalistikk kan forvirre leserne. Er journalistikkens integritet til salgs, eller er innholdsmarkedsføringen til felles nytte?

Den raske utviklingen i medieverden har presset journalistikken opp i et hjørne. Tradisjonelle måter å tjene penger på er ikke lenger like lønnsomt. Mediehusene er på jakt etter nye inntektskilder, og for flere nettaviser har en av tilnærmingsmåtene vært innholdsmarkedsføring.

Utfordrer presseetiske regler
VG er et eksempel på et mediehus som satser på innholdsmarkedsføring. De har utfordret dagens presseetiske regler for å kunne gjøre dette til en større kommersiell aktivitet. Norsk Redaktørforening har tidligere hatt debatt om bruken av innholdsmarkedsføring. VGs ansvarlige redaktør Torry Pedersen kom da med uttalelsen: «Vi er i ferd med å drepe muligheten til å finansiere journalistikken». Denne nye, og for mange litt ukjente typen for markedsføring kan altså være nødvendig for mediehusenes økonomiske overlevelse.

Å skille mellom journalistikk og reklame
Digitalisering har gjort innholdsmarkedsføring utbredt, både på godt og vondt. Årsaken til at denne typen markedsføring har vokst sterkt de siste årene settes i sammenheng med den dårlige medieøkonomien. Medienes nye metoder for inntjening av penger kan være utfordrende, og potensielt true deres integritet. Det som for leserne virker som redaksjonelt innhold kan i realiteten være kjøpte ord. Dette kan bidra til et svekket tillitsforhold fordi journalistikkens uavhengige stemme blir overdøvet av reklame i forkledning.

«Innholdsmarkedsføring som gir leseren en form for verdi…»

Hvordan knekke koden?
De raske endringene i dagens mediesamfunn gjør at man må tenke nytt og utfordre de tradisjonelle metodene for inntjening, og selv om innholdsmarkedsføring har noen negative sider ved seg kan det likevel sees på som det beste alternativet til tradisjonelle reklameannonser. Det kommer derfor til å være viktig å opprettholde tilliten mellom avsender og mottaker. Nøkkelen for å få til dette ligger i å følge retningslinjene for merking av innholdsmarkedsføring nøye, slik at det ikke misforstås hva som er journalistikk og hva som er reklame. På samme tid vil jeg også tro at det er avgjørende å skape innholdsmarkedsføring som er interessant og gir leseren en form for verdi gjennom deling av nyttig innhold. Gjøres dette riktig er jeg sikker på at denne typen markedsføring kan være til nytte både for de som leser nettaviser, de nettavisene som skal tjene penger på sitt innhold, og deres kunder.

Digitaliseringen skaper nye kompetansebehov

Reading Time: 2 minutes

Vi står ovenfor flere utfordringer i tiden som kommer, og noen av dem er mer mentale enn digitale.

Her om dagen leste jeg en artikkel som omhandlet hvordan jobbmarkedet vil se ut innen en 20 års tidsramme. For mange kan dette være skremmende lesing. I følge en rapport fra NHO, som artikkelen baserte seg på, vil blant annet antallet butikkselgere og kontormedarbeidere reduseres kraftig. Dette begrunnes i den mye omtalte digitaliseringen.

Digitalisering er blitt et moteord som man hører om titt og ofte og er ikke noe man bare kan overlate til en IT-avdeling. Det er her den mentale utfordringen kommer inn i bildet. De fleste av oss vil i tiden fremover trenge å tenke nytt og være endringsvillig. Om man så er en person som allerede er godt etablert i arbeidslivet, eller en som er på jakt etter sin første jobb. Det er andre kompetanser enn tidligere som behøves, og da særlig er det den digitale kompetansen som blir fremtredende. De mentale utfordringene som kan være en potensiell stopper for å tilegne seg denne kompetansen er en fastlåst tankegang som grunner seg i trygghet og det vi allerede kjenner til.

Selv om det er slik at flere yrker vil forsvinne, vil det også oppstå nye former for arbeid. Dette er kanskje en gladnyhet, men er også et av de viktigste argumentene til hvorfor man bør holde tritt med utviklingen og ta digitaliseringen på alvor.

Vinnerne av digitaliseringen er de som kan tilpasse seg!

Velkommen!

Reading Time: 1 minute

Dette er mitt første innlegg på bloggen og jeg vil derfor benytte anledningen til å presentere meg selv. Jeg heter Celine, er 21 år gammel og kommer opprinnelig  fra Ålesund. Høsten 2016 flyttet jeg til Oslo for å starte på en bachelor i PR og samfunnspåvirkning ved Høyskolen Kristiania. Jeg er inne i mitt fjerde semester hvor jeg tar en spesialisering i Digital markedsføring. I utgangspunktet vil innleggene handle om fordypningen min i dette faget, men jeg er også svært interessert i samfunnet og det som rører seg der ute, og derfor vil nok bloggen bære preg av dette. Mer innhold kommer i nærmeste fremtid, så følg meg gjerne!